Fornavn blir stort sett brukt slik de finnes i originalkildene, det samme gjelder gårdsnavn. Etternavn går i stor grad på endelsene -sen og -datter, og det er først etter 1850 at egne etternavn kommer inn. Noen familier brukte etternavn som vi gjør i dag, f.eks. Schjelderup, Blom, Altenburg, Rougtved, Aall og Cappelen. Når det gjelder etternavn, basert på farsnavn, patronymer så er de "strømlinjeformet", slik at en form er valgt. Bare endelsene -sen og -datter er brukt;
Ola, Ole, Olaf og Olav blir til OLSEN;
Kittil, Ketil, Kitil blir til KITTILSEN;
Gunlek, Gunlech, Gullik, Gunleik blir til GULLIKSEN;
Tjostolv, Tjostolf, Kjøstol, Kjostol blir til TJOSTOLVSEN etc

Vær oppmerksom på at en del slektsforbindelser er usikre og udokumenterte, så den som bruker denne basen for å finne sine røtter bør selv gå til kildene og sjekke der!

Kilder som er brukt er kirkebøker, avskrift av kirkebøker gjort av Ole Bjørn Darrud, Gard Strøm og av Nils Buverud. Arne Johan Gjermundsens avskrift av Skifter i Holla.
Solumslekt av Leif Biberg Kristensen har vært til stor nytte.
Brian Langkaas i Alberta i Canada har bidratt med mange opplysninger om slekter, både i Holla og Lunde.
En del er hentet fra Hollaboken, og dessuten slektsmateriale om Holla, redegjort for av Halvor Sigurdsen.
Det er også hentet inn informasjon fra Digitalarkivets avskrifter på nett, og skannede kirkebøker har gjort det enda enklere å innhente og kontrollere dataene.
Gunnar Oppheim's "Nokre ætter I Lunde" og "Flåbygd - Ætter og folkeliv" - sammen med - "Lunde herad med Flaabygd - Gardesogur og Ættetavlur" av Olav Stranna har gitt mye informasjon.
I den nettbaserte Ætte- og gardssoger for Kviteseid er funnet mye informasjon om ættene i Flåbygd.
Slektsinformasjon fra Drangedal er hentet i Bjørn Edvin Holtes "Slektregister for Drangedal".
Hørtesoga, og bygdebøker fra Bø, Sauherad, Heddal, Seljord m. fl. er også brukt.